MOOC til Norge – muligheter og utfordringer for høyere utdanning

Spennende og innholdsrik konferanse 100913. Innlegg som både belyste konkrete planer og erfaringer og som åpnet for mer prinsipielle og overordnede spørsmål, som pedagogikk og økonomi.

Møtelederne, Brit Svoen fra SELL/HiL og Ebba Køber fra nydøpte FUN – Fleksibel Utdanning Norge (inntil i går ettermiddag NFF) startet dagen med et kort historisk tilbakeblikk på fleksibel læring fra brev til Internett og Open Educational Resources (OER) og med en innramming av begrepet MOOC.

Forelesningene ble tatt opp med lyd og slides og vil bli lagt ut på konferansens nettside. Og hovedinntrykk og refleksjoner fra HiOAs deltakere vil bli delt på MOOC-møte i regi av Medieseksjonen, 27. September.

Sitter igjen med mange inntrykk og mange spørsmål og en forståelse av at feltet er komplekst og mangfoldig. Som et første innspill vil jeg trekke fram de to innretningene MOOC-C og MOOC-X (se illustrasjon på invitasjonen til møtet 27. sept.).

MOOC-C, som legger vekt på community og connections, ble av noen av innlederne presentert som ”connectivism”, den fjerde læringsteori i tilknytning til IKT.  X, med fokus på scalability, står for den retningen vi kanskje har hørt mest om der 100 000 studenter kan ta kurs på f.eks. Stanford.

En overvekt av eksemplene som ble vist hadde en innretning som litt spissformulert kan beskrives med ”Innholdspushing+Quiz(multiple choice)=Læring”. På den andre siden hadde vi eksempelet fra University of Edinburgh, presentert av Jen Ross. De ville lage en MOOC som ikke brøt for mye med deres eget manifest for god fleksibel læring som blant annet la stor vekt på kommunikasjon med medstudenter og lærere. De og bygde inn mye av denne typen aktiviteter – et eksempel nærmere MOOC-C. Det de opplevde var en enorm aktivitet mellom studentene, allerede lenge før selve kurset startet. 

- Grete Jamissen